Nynorsk oversetter

Det offisielle språket i Norge er norsk, og det er norsk som er morsmålet til rundt 90 % av Norges befolkning. Det betyr at de resterende 10 % av befolkningen snakker et annet språk enn norsk. Disse språkene regnes som norske minoritetsspråk, og noen eksempler på disse språkene er samisk og kvensk.

Nå tenker du kanskje at det høres veldig enkelt ut, men det er ikke alt. I tillegg til skillet mellom morsmål og minoritetsspråk, skiller vi også mellom to ulike norske skriftspråk.

Det norske språket består altså av totalt to skriftspråk, og i dag kjenner vi disse skriftspråkene som bokmål og nynorsk.

En mann og en plakat

Bokmål dominerer helt klart

Basert på fordelingen mellom de to skriftspråkene på landsbasis er det ingen tvil om hvilket språk som er mest brukt. I skrivende stund er det slik at rundt 85-90 % av Norges befolkning regner bokmål som det skriftspråket de bruker mest.

Det betyr at vi sitter igjen med 10-15 % av befolkningen, og disse bruker nynorsk mest. Til tross for denne store forskjellen, så har bokmål og nynorsk vært likestilte skriftspråk i Norge siden 1885.

Det vil si at skriftspråkene våre har en ganske lang historie bak seg, og denne skal vi ta en nærmere titt på nedenfor.

Datamaskin

Nynorsk språkhistorie

Ved å se på den store forskjellen i hvor mange det er som snakker nynorsk kontra bokmål, kommer det ikke som noen overraskelse at det har vært rivalisering mellom disse språkene. 

Det er imidlertid ikke slik at de to skriftspråkene våre alltid har vært nynorsk og bokmål. Dette er noe alle som har lært om skriftspråkene våre på skolen vet. 

For lenge siden gikk nemlig nynorsk og bokmål under navnene landsmål og riksmål. Her vil vi imidlertid bruke navnene nynorsk og bokmål, for det er mye mindre forvirrende.

Hånd i hånd

Bokmål og nynorsk har alltid gått hånd i hånd

Du undrer deg kanskje over hvorfor vi nevner bokmål så mye i en tekstbit om nynorsk historie? Årsaken til det er at nynorsk og bokmål alltid på en måte har gått hånd i hånd.

Det er ikke mulig å fortelle historien til det ene skriftspråket uten å nevne det andre også, for nynorsk og bokmål ble faktisk oppfunnet i den samme tidsperioden.

Selv om det ikke er skriftspråket bokmål som er hovedfokuset i denne teksten, så kan det likevel nevnes at bokmål er basert på skriftspråket som var det offisielle språket i Norge tidlig på 1800-tallet.

Det offisielle språket i Norge tidlig på 1800-tallet var dansk, så det er altså dansk bokmålet vårt har tatt utgangspunkt i.

Forstørrelsesglass

Knut Knudsen vs. Ivar Aasen

Mannen som stod bak arbeidet med bokmålet var Knud Knudsen, så han har siden får kallenavnet ‘’bokmålets far’’.

I motsetning til Knud Knudsen syntes ikke sunnmøringen Ivar Aasen at et språk basert på dansk var veien å gå når Norge endelig skulle få sitt helt egne skriftspråk. Derfor la han ut på en lang reise, hvor han tok utgangspunkt i noe helt annet.

Aasen reiste nemlig rundt i hele Norge og samlet inn dialektprøver på en særdeles systematisk måte. Det sies at Aasen la over 25 000 kilometer bak seg på denne reisen. Dette var en reise som var både mentalt og fysisk krevende.

Med utgangspunkt i materialet som han samlet inn skrev Aasen mange nynorske ordbøker som var av svært omfattende grad. I tillegg laget han det faktiske skriftspråket, som siden skulle få sin rettmessige plass i den norske skolen og det norske samfunnet generelt.

En snakkende mann

Aksepten lot vente på seg

Det skulle imidlertid gå en liten stund før nynorsk ble akseptert på samme måte som bokmål. Ettersom bokmålet var basert på dansk, var det selvsagt ikke like mange fordommer knyttet til det. Det skriftspråket var jo laget med utgangspunkt i dansk, og det var noe de aller fleste kjente og kunne. Bokmål var ikke skummelt på samme måte som nynorsk.

Den aller første ordboken Aasen skrev ble utgitt i 1850, og det var på dette tidspunktet at andre mennesker begynte å ta dette skriftspråket i bruk. Det skulle likevel gå ganske mange år før de to skriftspråkene ble likestilte. Nynorsk og bokmål ble, som sagt, likestilt i 1885. Til tross for dette ble ikke nynorsk godkjent til bruk i skolen før i 1892 – hele 7 år senere!

Det var nok dette som gjorde at populariteten til nynorsk for alvor begynte å øke. Den økte mer og mer, og i 1929 ble det vedtatt i Stortinget at nynorsk som frem til da hadde vært kjent som landsmål offisielt skulle hete nynorsk. Det samme gjaldt for bokmål som byttet navn fra riksmål.

En blyant

Skriftspråk kontra talemål

I skrivende stund er det altså 10-15 % av Norges befolkning som regner nynorsk som det skriftspråket som de bruker mest, mens de resterende 85-90 % bruker bokmål.

Det er imidlertid slik at skriftspråk kun brukes i skriving. Det ligger i selve begrepet, men det kommer nok som en overraskelse for noen. For det er ingen som snakker nynorsk eller bokmål. Det er heller en dialektsvariant som ligger nært det ene eller det andre skriftspråket.

Skriftspråk og talemål er altså to forskjellige ting. Et annet og mer vanlig begrep for talemål er dialekt. 

Grensen mellom hva som er bokmål eller dialekt er ørfin i bokmålets tilfelle, mens den samme grensen for nynorsk er mye mer flytende. Grunnen til det er dette skriftspråket jo er basert på nettopp dialekter.

En person som løper

Likestilte skriftspråk i undervisning

Foruten den åpenbare forskjellen som går helt tilbake til 1800-tallet som handler om hva de to ulike skriftspråkene bygger på, så lurer du kanskje på om forskjellene mellom de to skriftspråkene våre egentlig er så store?

For en som har grunnleggende kunnskap om begge skriftspråk, så vil det nok ikke være særlig vanskelig. Noen vil til og med synes at det er enkelt å skille mellom de to skriftspråkene, men slik er det ikke for alle. 

I begynnelsen var ikke nynorsk og bokmål likestilte skriftspråk, men i dag er begge skriftspråk godkjent som undervisningsspråk i skolen. Likevel er dette noe som det er mange har blandede følelser rundt.

Noen studenter synes kanskje at nynorsk ikke er så vanskelig, mens andre opplever det som en stor utfordring. Dette er selvsagt helt naturlig, også i forbindelse med andre fremmedspråk. For tro det eller ei, nynorsk er faktisk et fremmedspråk for de som ikke kan det.

Personer som pusler brikker

Bokmålsnær nynorsk

Med hensyn til de som synes at nynorsk ikke er det enkleste å lære seg har det blitt utarbeidet en bokmålsnær nynorskform. Det betyr nynorsk som ligger litt nærmere bokmålet enn den tradisjonelle nynorsken gjør. Hensikten med dette er rett og slett at det skal være enklere å lære nynorsk, ettersom det ikke er helt krise hvis du skriver litt ‘’feil’’.

Oppfinnelsen av de bokmålsnære nynorskordene fører imidlertid til at det ikke direkte er ‘’feil’’ å bruke disse formene i en tekst skrevet på nynorsk. Det er jo praktisk for dem som har veldig lyst til å lære seg nynorsk, men som har litt utfordringer med å være helt sikker på hvilken av ordformene som er akseptert eller ikke.

Bokmålsnær nynorsk er et konsept som kan være litt vanskelig å forstå seg på, og derfor vil vi prøve å illustrere det med et lite eksempel. Eksempelet vil ta for seg tre måter å skrive en setning på – bokmål, bokmålsnær og nynorsk:

Bokmål: Har du hørt historien om jenten som skrev en tekst av ypperlig kvalitet

Bokmålsnær: Har du hørt historia om jenta som skrev en tekst av ypperlig kvalitet?

Nynorsk: Har du høyrt historia om jenta som skreiv ein framifrå tekst?

Lage sjekkliste

Nynorske ord de færreste kan

Med mindre du er en vandrende nynorsk (eller bokmål) ordbok, så kan møte på et eller annet ord de synes er vanskelige. Derfor har vi nedenfor satt opp en liten liste med noen nynorske ord som kanskje ikke er allment kjent.

Det kan til og med være at du kjenner ordene, men du er ikke helt sikker på hva hvert enkelt ord betyr. Uansett hvilken av beskrivelsene ovenfor her som passer best til deg, så håper vi at denne listen vil være nyttig for deg.

En jobbende mann

1. Jamstilte

Vi kan starte med et ord som har blitt brukt i denne teksten, men selvsagt i sin bokmålsform. ‘’Jamstilte’’ er nemlig det nynorske ordet for «likestilte». Nynorsk og bokmål er altså ‘’jamstilte skriftspråk’’.

En mann som kaster pil

2. Framifrå

Et annet ord som du kanskje har hørt, men aldri vært helt sikker på hva betyr. Det er det samme ordet som ble brukt ovenfor i eksempelet hvor vi illustrerte den bokmålsnære nynorsken. 

Selve ordet derimot ligner ikke så veldig på noe ord som vi bruker i bokmål, med mindre vi deler det opp til tre ord – ‘’frem’’, ‘’i’’ og ‘’fra’’. Men det er ikke betydningen her.

Framifrå er et nynorsk ord som fungerer som et adjektiv. Poenget med dette ordet er å skrive noe annet, slik som vi gjorde i eksempel ovenfor med jenten som hadde skrevet en tekst av ypperlig kvalitet. Framifrå er altså et positivt ord!

En dame

3. Låg

I nynorsk blir dette ordet brukt i to sammenhenger, for det er nemlig både et adjektiv og en verbform. Som adjektiv er det det nynorske alternativet til bokmål ‘’lavt’’, så dette er en setning som dette ordet kan brukes: ‘’Så lågt du snakka!’’.

Dette ordet er altså en verbform, og det fungerer som en preteritumsform av verbet ‘’å ligge’’. Preteritumsformen av verbet er altså ‘’låg’’ som kan brukes i følgende setning: ‘’Vi låg her og snakka til langt på natt i går kveld’’.

Forstørrelsesglass

4. Stundom

Vi skal spare deg for den samme oppdelingen vi brukte i et annet eksempel ovenfor, men her er det virkelig ingen hint om hva dette ordet betyr på bokmål. 

Da er det skikkelig flaks at vi kan fortelle deg det! ‘’Stundom’’ er det nynorske alternativet for uttrykket ‘’av og til’’ som vi kjenner fra bokmål.

En robot

5. Mellombels

Det samme gjelder for det siste eksempelet vi skal gi deg på nynorske ord som kan være litt vanskelig. Det er ‘’mellombels’’ og det betyr rett og slett at noe er ‘’midlertidig’’.

Det faller også innenfor kategorien bokmålsnær nynorsk siden det kan brukes på bokmål også, men det er ikke så veldig mange som gjør det.

Tekstformat

Nynorsk bøyning er ikke alltid lett

Etter å ha lest eksemplene ovenfor så er det kanskje forståelig at noen synes at nynorsk er både er vanskelig og utfordrende. Det har i hvert fall vi full forståelse for. Det gjelder imidlertid ikke bare på ordnivå, det gjelder også når du skal forsøke å bøye ord på nynorsk. 

En av utfordringene som mange møter på når de skal drive med nynorsk bøyning, er hvor vidt de skal bruke -a eller -e som siste bokstav i preteritum. Vi skjønner at dette kan være vanskelig, ettersom det ikke er så enkelt å vite. I bøyning av enkelte verb er dette faktisk valgfritt, mens det ikke er valgfritt i andre tilfeller (f.eks. peika kontra peikte).

Samsvarsbøyning er også noe som kan føre til problemer, da noen av bøyningene ender med -d, mens former av det samme ordet ender med -t (f.eks. gjord kontra gjort).

Tre personer med PC

Trenger du hjelp til nynorsk?

Er du blant de 85-90 % av Norges befolkning som benytter deg av bokmål og anser ikke nynorsk til å være en av dine aller sterkeste sider?

Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, og hvis du har gjort det så trenger du ikke gjøre det lenger.

Vi i Din Translatør kan nemlig hjelpe deg med å oversette tekster til og fra nynorsk også, så det er bare å ta kontakt!